Etter å ha lest Sissel Grans siste bok Hekta slo det meg at det kanskje kan være de samme mekanismene som driver en faglitterær forfatter, som får oss mennesker til å bli i et destruktivt kjærlighetsforhold? Kan følelsen du får når den perfekte teksten dukker opp; setningene som sitter, som flyter, som lyser mot deg - være tilstrekkelig til at du holder ut alle de tusen timene uten? Gran går til atferdspsykologien og rotteforsøkene for å forklare fenomenet. Atferd, sunn eller usunn, opprettholdes mye lenger etter at belønningen opphører, når den har vært utsatt for betinget (periodvis) belønning. Atferd som belønnes ubetinget opphører ganske prompte når belønningen uteblir. Det er der jeg ser mulige koblinger til forfatterens jakt på den gode teksten – hold ut noen netter til så…
Dette er en av de problemstillingene jeg jobber med i vårens oppgave 2 og 4. Forøvrig anbefaler jeg de to dokumentarfilmene Blod & Ære (om Team Klementsen) og Klassen av Laurent Cantet. Mens vi nyter gjensynet av vår..
