Dette er en blogg opprettet ved starten på studiet skrivemaster i faglitterær skriving høsten 2009 og den kommer til å være i bruk til masteroppgaven – et bokmanus/reiseskildring – er levert ved årsskiftet 2011-2012. Jeg fikk bare behov for å understreke det sånn innledningvis.
Det meste her i livet er øvelse. Så også skriving. Jeg skriver, altså er jeg, var tittelen på en bok for den faglitterære skribenten som Jo Bech Karlsen skrev i 1998. En tittel jeg alltid har likt. Den får stå som et mantra disse to årene skrivestudiet varer og for oss som holder på og holder på – å utvikle egne tekster.
Tekstene her på bloggen er organisert under mappene du finner øverst; tema indikerer semesteremnet. De fleste er foreløpig passordbeskyttet. Under mappen Blogginnlegg er det fritt fram; og det er selvsagt hyggelig om du gidder legge igjen en kommentarer.
Siden vi er på vei inn i web 2.0 generasjonen og nettet er en levende organisme osv, er den nederste delen her en form for utstillingsvindu for gode og inspirernde sitater – funnet her og der. Nå er det en artikkel fra Prosa 02/2010, av Jonas Bakken (vi er ikke i familie) om kriterier for sakprosakritikk, som jeg fant verdt å sitere fra:
La oss ta et sideblikk til plateanmeldelser. Fram til midten av 1990-tallet var plateanmeldelsene i VG og Dagbladet blant mine viktigste kilder til informasjon om nye utgivelser og råd om hvilke plater det var verdt å bruke penger på. Nå kan jeg knapt huske sist jeg leste en plateanmeldelse i en avis… Men på et av de større musikknettstedene, som amerikanske allmusic.com eller svenske dagensskiva.com, vil jeg nesten alltid finne en anmeldelse ikke bare av denne platen, men av alle artistens utgivelser… Sakprosakritikken i avisene står overfor mange av de samme utfordringene som musikkritikken. Når antall sakprosautgivelser i Norge passerer 4000 titler i året, sier det seg selv at avisene bare kan informere om og vurdere noen få prosent av det som gis ut…
Posted by Pål Bakke on 13/01/2011 at 9:50 pm
Det må være et eller annet med det stofflige, som du skriver eller siterer Tore Rem på. Mine døtre har riktignok ikke lesebrett, men diverse annet digitalt utstyr, og likevel går det i aviser og blader, og til og med CD-er. Men CD-samlingen er bare en del av det totale musikktilfanget, så det gjenstår å se hva som skjer når lesebrettene blir billigere, bedre og kanskje enda hendigere og trendy. Det var jo det som skjedde med musikkomsetningen, i følge Andersons “The Long Tail”; en rekke innovasjoner toppet med en hendig/ikonisk Ipod gjorde at den strippede digitalversjonen er blitt den dominerende. Pål
Posted by Mariann Desirre Bakken on 14/01/2011 at 2:55 pm
Jeg er enig, men det er mye rundt det som skjer som mildt sagt ikke er forutsigbart. Spennende, og jeg gleder meg til å fortsette diskusjonene nok et semester. Godt Nytt år, forresten!
Posted by Ole Kr. K. on 28/02/2011 at 4:55 pm
Gratulerer med dagen!